Severdigheter
 
Når du går tur i fjellet, vil du nesten alltid passere en masse historie. Du får en enda mer spennende tur hvis du kjenner litt av historien til de områdene du ferdes i, enten det er tusenvis av år gammel historie eller bare hundre år. På Fagerheim arrangerer vi guidede turer hvor du får se og lære en masse det er vanskelig å vite om for deg som ikke kjenner området. Ta kontakt med oss og meld deg på en av våre turer, dersom du er en nysgjerrig fjellvandrer!

Fangstanlegg og gamle boplasser
Nyere utgravninger viser at Hardangervidda faktisk har vært brukt av våre forfedre omtrent så lenge som det har vært folk i dette landet. Det betyr at for over 8 000 år siden bodde det folk høyt til fjells, i hvert fall store deler av sommeren. Selv om klimaet var mildere og skoggrensen gikk adskillig høyere enn i dag, har livet i fjellet neppe vært noen dans på roser. 

Hardangerjøkulen ligger der som en fjern og fristende bløtkake sommerstid. Fra Fagerheim er det en grei dagsmars inntil brekanten - der hvor du kan starte vandring på selve breen. Er du uerfaren brevandrer, anbefaler vi at du følger en gruppetur på breen.
Jakten på villreinen, viddas viktigste innvåner, var den viktigste grunnen for å dra til fjells, og spor etter fangstgraver og ledegjerder flere steder forteller litt om hvordan jakten ble drevet. Rester etter dyregraver og fangstanlegg av nyere dato forteller også sitt om at bygdefolket i senere generasjoner visste å utnytte de rike jaktmarkene inne på vidda. Et godt eksempel er fangstanlegget fra vikingtiden øst for Krækkja Turisthytte. På det smale eidet mellom Storekrækkja og Ørteren, ligger rester etter varder og murer som ender i sjøen. Historien vet å fortelle at våre forfedre spente liner med bjeller på mellom vardene. Når så reinen trakk over eidet, kom de lett borti linene og ble skremt på sjøen av bjellene og jegere som lå i skjul. I vannet var reinsdyrene et lett bytte for fangstmenn i båter med spyd og piler. 

Vil du se hvordan de innrettet seg, kan du ta turen til et av steinalderfolkenes spiskamre oppe ved Sumtangen. Det er en odde i  Finnsbergvatnet, en mils vei sør for Finse og ca en mil fra Fagerheim. Som navnet antyder er Sumstangen den plassen reinen la på svøm for å komme over det langstrakte vannet. Dette visste selvfølgelig steinalderjegerne om, og sørget for å bygge fangstgraver der reinen pleide å komme i land. Ruiner etter gravene, med ledegjerder og hytte hvor jegerne kunne holde til, viser tydelig hvordan jakten foregikk. Arkeologer har gjennomsøkt tuftene etter boplasser og funnet både et stort antall flintavslag fra produksjoen av pilspisser og økser, og mange små skjæreredskaper til å skrape sinn med. Funnene tyder på at våre forfedre har brukt denne plassen gjennom lang tid

Ligger bua i tilknytning til en av de mange gamle slepene som krysser vidda, er det nærliggende å tro at også ferdafolk fant ly i steinbuene. Slepene er merker etter utallige generasjoners ferdsel, enten til fots eller med ride- eller kløvhester. De brukte vidda som snarvei mellom bygdene på øst- og vestsiden. Om været slo seg vrangt, kunne turen over vidda være i tøffeste laget, og det gjaldt det å øke sikkerhetsmarginene. Et godt eksempel på hvordan dette ble gjort, kan en studere i dalføret mellom Dragøyfjorden og Svartevatnet. Der finnes det en rekke med kjempevarder som ble reist av Hol kommune i 1850. De markerer vinterveien mellom Haugastøl og Eidfjord. Når du beundrer disse vardene, skal du vite at vardebyggeren fikk 15 daler totalt for jobben. Omregnet til dagens mynt tilsvarer det kroner 1,50 pr. varde! Følg gjerne varderekken vestover, den står like solid i dag som da den ble bygd. Alle fedriftene som krysset vidda, har også satt sine spor. Driftekarer fôr rundt i bygdene vinterstid og kjøpte opp dyr. Om sommeren førte de bølingen til fjells, og lå deri lange sommermåneder for at dyrene skulle få feite seg opp på frodige fjellbeiter. Om høsten drev de flokkene østover for å selge den til kjøttsugne byfolk.
 
 
 
 
 
 
Copyright © 2018 Fagerheim Fjellstugu AS