Turtips – til fots og på sykkel
 

Hardangervidda har et omfattende nett av merkede fotruter om sommeren. Ønsker du å ferdes på oppmerkede stier, har du MYE å velge blant! Fra Fagerheim kan du gå flotte turer mot Tuva, Heinseter, Krækkja, Finse, Kjeldebu, Trondsbu, Stigstuv og Rauhellern. Du kan bo fast hos oss og gå dagsturer helt frem eller gå så langt du har lyst og komme hjem igjen til duk og dekket bord om kvelden.

Vil du gå dine egne veier, er Vidda di. Du kan gå hvor du vil og du vil garantert få gode opplevelser enten du bor under vårt tak, Herrens tak eller i ditt eget lille nylonslott.

Ta med deg sykkelen din og sykle RALLARVEGEN eller TINNHØLVEGEN.

Vil du se og oppleve, anbefaler vi deg å delta på en av våre guidede turer (dagsturer eller komplett 4-dagerstur, se meny til venstre) eller du kan selv ta beina fatt og gå til et eller flere av stedene vi beskriver under.

Sumtangen i Finnsbergvatnet
Ved Sumstangen i Finnsbergvatnet er det ruiner etter dyregraver, ledegjerder og hytte hvor jegerne kunne holde til. Disse forteller hvordan jakten foregikk i steinalderen. Arkeologene har gjennomsøkt plassen og funnet både et stort antall flintavslag fra produksjonen av pilspisser og økser, og mange små skjæreredskaper til å skrape skinn med. Funnene tyder på at våre forfedre har brukt denne plassen gjennom lang, lang tid.

Kjempevardene i dalføret mellom Dragøyfjorden og Svartevatnet
Der finnes det en rekke med kjempevarder som ble reist av Hol kommune i 1850. De markerer vinterveien mellom Haugastøl og Eidfjord. Når du beundrer disse vardene, skal du vite at vardebyggeren fikk 15 daler totalt for jobben. Omregnet til dagens mynt tilsvarer det kroner 1,50 pr. varde! Følg gjerne varderekken vestover, den står like solid i dag som da den ble bygd. Alle fedriftene som krysset vidda, har også satt sine spor. Driftekarer fôr rundt i bygdene vinterstid og kjøpte opp dyr. Om sommeren førte de bølingen til fjells, og lå deri lange sommermåneder for at dyrene skulle få feite seg opp på frodige fjellbeiter. Om høsten drev de flokkene østover for å selge den til kjøttsugne byfolk.

Fangstanlegget fra vikingtiden øst for Krækkja Turisthytte
På det smale eidet mellom Storekrækkja og Ørteren, ligger rester etter varder og murer som ender i sjøen. Historien vet å fortelle at våre forfedre spente liner med bjeller på mellom vardene. Når så reinen trakk over eidet, kom de lett borti linene og ble skremt på sjøen av bjellene og jegere som lå i skjul. I vannet var reinsdyrene et lett bytte for fangstmenn i båter med spyd og piler.

Fagerheim – Heinseter, ”Varderuta” eller ”om Store Grønenutan”
Turen starter på nymerket sti som går fra Fagerheim til Lappsteinen på venstre side av riksvei 7 når du ser mot Lappsteinen. Ca 20 minutters vandring til Lappsteinen. Herfra er det fire eller fem timers gange til Heinseter avhengig av om du følger varderuta til Heinseter eller går om store Grønenutan (se begge alternativer under). Fra Lappsteinen går det stor sti opp den slake nordsida på Krækkjanuten. Sørvest for Langetjørni tar stien av over Krækkjaheii til Tuva. Vi fortsetter rett øst om Krækkjanuten en god kilometer til og kommer ned mot det store myrdraget i hallet under Krækkjaheii. Her kan vi enten fortsette varderuta direkte til Heinseter eller gå om store Grønenutan.

Hardangerjøkulen ligger der som en gedigen kremkake og lokker en ihuga fjellvandrer til å få på seg fjellstøvlene og komme seg ut. Fra Fagerheim er det en behagelig dagstur å ta seg inn til breen.
”Varderuta” til Heinseter
Den merkete ruta gjør en bue mot vest for å komme utenom myrdraget. Litt myrlendt er det likevel et par steder. Vi krysser noen småbekker før vi svinger ned mot Krækkjabekken – ikke av de største den heller. På den andre sida fører stien svakt opp over Grensehøgda med utsikt mot øvre Hein. Så er det flatt utover mot Heinbunuten. I den slake lia ned mot Heinelvi krysser vi Grønenutbekken og møter stien fra Tuva rett før brua, som bringer oss over elva og frem til Heinseter.

Til Heinseter om Store Grønenutan
Turen over store Grønenutan tar nok en time ekstra, men byr også på betydelig finere utsikt. Ved et par småtjern skjærer vi av mot sørøst og følger kanten av myrdraget under Krækkjaheii. Litt vått er det riktignok, men lett å gå. Stien, som er tegnet inn på karktet, finner vi først på nordsida av Krækkjahalltjørni. Den er fin å følge forbi Sørlægret og over den lille bekken som renner ned i Grønevatnet. Stien holder seg i hallet sør for store Grønenutan, men vi tar en lønnsom avstikker oppom toppen. I vest flommer kveldslyset innover Vidda og drysser gull utover små og store vann. Langt borte løfter Hårteigen seg tungt mot himmelranda. På nordsida strekker Vidda seg forbi Tuva til den knekker av mot Ustevatn. Bak Tuva blir Ustetind som en lilleputt å regne sammenlignet med sin langt mektigere nabo, Hallingskarvet. Hardangerjøkulens brekuppel avrunder synsinntrykkene i nordvest.

Fra toppen går det lett ned grasbakker til stien. Den følger vi fram til Grønenuten fælæger, som er satt i stand av Skurdalen og Dagali sauelag. Stien fortsetter inn i senkningen mellom store Grønenutan og Grasnuten. Her møter vi varderuta mellom Tuva og Heinseter. På god stil rusler vi bortover hallet vest for Grasnuten. Stien tar oss ned gjennom einer- og vierkjerr til brua over Heinelvi. På motsatt bredd ønsker Heinseter oss velkommen.

Fagerheim til Haugastøl
Til Haugastøl er det fem timers gange langs merket sti. Turen er ikke lenger enn at vi rekker et tog om vi skal øst- eller vestover samme dag. På god sti rusler vi i nordlig retning mot Krækkja i ca. 5 km til stidele vest for Svonuten. I stidelet skal vi dreie mot nord. I litt myrlendt terreng langs østbredden av tre små vann og med Blåfjell midt i mot. I skaret mellom Flånuten og Blåfjell dreier stien mot nordøst, og vi ser ned på nedre Trestiklan. Langs nordbredden av innsjøen er det god sti og vennlig utsikt over vannet mot de rolige flyene sørover på Vidda.

Stien krysser odden mellom nedre og øvre Trestiklan. Langs øvre Trestiklan er det stedvis litt vått, men vi finner en fin rasteplass ved det lille bekkefaret som løper ut i østenden av vannet. Turen fortsetter videre østover forbi en rekke småvann i 1.200 meters høyde. Etter to – tre km går det utfor mot Haugastøl. I nord står Hallingskarvets skyvedekkefront som en langstrakt nordvegg for Hardangervidda. Dessverre skjemmes panoramaet av en kraftledning som krysser stien.

Ned mot Haugastøl følger vi et lite dalsøkk med utsikt nordoverNygardsvatnet. Etter hvert åpner utsikten seg også østover Sløtfjorden hvor jernbanen og riksvei 7 smyger seg langs nordsida av vannet med en rekke hytter i lia ovenfor.

De siste 100 høydemetrene går det litt brattere ned gjennom bjørkebeltet til Nygardsvatnet, som vi følger et kort stykke langs den tydelige reguleringssonen. Vi krysser en liten grusvei og forsetter forbi et par hytter før vi kommer ut på riksveien om lang 100 m sør for brua mellom Nygardsvatnet og Sløtfjorden.

 
 
 
 
 
 
Copyright © 2018 Fagerheim Fjellstugu AS